Ooh..long time, many things to tell....-om å være mor til en skolegutt, som ikke lot seg presse inn i forma!

Mange tanker og følelser siden sist..
Mye har hendt...

I dag var siste skoledag for pjokken i denne runde.. to mnd ferie står for døren før siste år på vgs skal gjennomføres...

Og jeg som har bekymret meg gjennom store deler av hans barndom, pga alt oppstuss i bhg og skole med ekstrapedagoger og assistenter og tverrfaglige møte osv osv osv....

Nytt liv opprant i det vi skiftet til Steinerskolen!!! Nytt liv for ungen og nytt liv for mor!!
Ingen spesialhensyn, ingen ekstraressurser, ingen innkalling eller tlf fra lærer eller helsesøster pga kosthold (nei, ungen spiste ikke brødmat med melk til ...tenk!)

PÅ Steinerskolen er de vant til annerledestenkende.
Der ble det aldri pekt og bemerket at gutten ville ha langt hår.. det ble aldri bemerket at kostholdet var annerledes.. der er de vant til veggiser og øko-hippier i haugevis...
Og det er IKKE ueffent å sende med yoghurt, salat, omelett osv til lunsj...
Det er ok å ikke spille fotball på Steinerskolen, det ok å ikke gå i speideren eller på håndball...

Plutselig fikk ungen venner med hjem...og ble med venner hjem etter skolen... overnattingsbesøk i eninga... Aldri fikk man sånn innpass i den offentlige skolen!

Foreldremøter på skolen og dugnader og kontakt mellom hjem og skole var så mye mindre anstrengt.. herlig!

Gutten går ut av 10. klasse med helt normale resultater....
Uten en time med spes.ped eller pc!

Kommer inn på vgs.... ordinært opptak! Går ett år på en linje han ikke ser fremtid i, velger på nytt og begynner på første året på en annen linje, på en annen skole....
Og i dag kommer han altså hjem... velernært, veltilpasset, med helt normalt gode resultater på sitt vitnemål..og har altså bare ett år igjen for å gjennomføre normal videregående utdanning, uten spesialtilpasning av noe slag...

Han som har gått til logoped i barnehagealder, som har hatt oppfølging for språkvansker, sosiale vansker, motoriske vansker, und so weiter..... i det offentlige opplæringssystemet...

Hva skjedde? Var det bare systemet som ikke kunne ta vare på en som ikke var heeelt A4?
Når han fikk være seg selv så gikk jo alt fint! Når ikke alle "feil og mangler" fikk hovefokus, når det han var bra på fikk komme opp og frem.. når han fikk være seg selv, så gikk jo alt bra!!!

Hva ER egentlig A4?? Hvor mange passer egentlig inn der? Jeg gjør ikke... egentlig... men klarte å tilpasse meg nok til å slentre gjennom grunnutdanningen som samfunnet har bestemt...

Gutten er i dag en ung mann. Straks 19... Veloppdragen, høflig, selvgående (for det meste), hjelpsom, sosial, kløktig, smart, evnerik, morsom, pen, høyst normal..og passe hjelpsom eller giddalaus slik ungdom er......

Og jeg undres.. alle de søvnløse timer, alle knuter i magen, alle snurrende tanker, alle "kamper" med lærere og helsesøster og rådgiver og team via PPT... for å få dem til å forstå, at gutten ER sånn... at det ikke er noe galt.. han må bare forstås for den han er....
Det vear og er ikke noe feil med kostvaner, leggerutiner, fritidsaktiviteter.... jeg hadde da for søren klart å oppdra to andre fungerende gutter før han kom inn i rekken.... Skulle jeg plutselig ha mistet alle skills som mor...? -enda jeg mellom disse ungene hadde tatt både artium, sykepleien og siden jordmorutdanning...

Ikke for det... uten mange år på høyskolen kan man så godt være gode foreldre... men jeg "måtte" i et par diskusjoner faktisk dra frem min akademiske kompetanse, for å få frem poenget om at jeg faktisk vet at det ikke er farlig og unormalt å droppe brødskiver og melk i matpakken..

Akk.... nå ser jeg tilbake...og ser på den unge herren.... Har lyst å troppe opp på kontoret til dem alle sammen, med gutten, og vitnemålet hans og si: "Ja... hva sier dere nå da?????" "Alle feil dere fant, forsvant som dugg for solen da vi bare skiftet rammebetingelsene!"

Så det så!


*stolt og sliten mamma*