Ooh..long time, many things to tell....-om å være mor til en skolegutt, som ikke lot seg presse inn i forma!

Mange tanker og følelser siden sist..
Mye har hendt...

I dag var siste skoledag for pjokken i denne runde.. to mnd ferie står for døren før siste år på vgs skal gjennomføres...

Og jeg som har bekymret meg gjennom store deler av hans barndom, pga alt oppstuss i bhg og skole med ekstrapedagoger og assistenter og tverrfaglige møte osv osv osv....

Nytt liv opprant i det vi skiftet til Steinerskolen!!! Nytt liv for ungen og nytt liv for mor!!
Ingen spesialhensyn, ingen ekstraressurser, ingen innkalling eller tlf fra lærer eller helsesøster pga kosthold (nei, ungen spiste ikke brødmat med melk til ...tenk!)

PÅ Steinerskolen er de vant til annerledestenkende.
Der ble det aldri pekt og bemerket at gutten ville ha langt hår.. det ble aldri bemerket at kostholdet var annerledes.. der er de vant til veggiser og øko-hippier i haugevis...
Og det er IKKE ueffent å sende med yoghurt, salat, omelett osv til lunsj...
Det er ok å ikke spille fotball på Steinerskolen, det ok å ikke gå i speideren eller på håndball...

Plutselig fikk ungen venner med hjem...og ble med venner hjem etter skolen... overnattingsbesøk i eninga... Aldri fikk man sånn innpass i den offentlige skolen!

Foreldremøter på skolen og dugnader og kontakt mellom hjem og skole var så mye mindre anstrengt.. herlig!

Gutten går ut av 10. klasse med helt normale resultater....
Uten en time med spes.ped eller pc!

Kommer inn på vgs.... ordinært opptak! Går ett år på en linje han ikke ser fremtid i, velger på nytt og begynner på første året på en annen linje, på en annen skole....
Og i dag kommer han altså hjem... velernært, veltilpasset, med helt normalt gode resultater på sitt vitnemål..og har altså bare ett år igjen for å gjennomføre normal videregående utdanning, uten spesialtilpasning av noe slag...

Han som har gått til logoped i barnehagealder, som har hatt oppfølging for språkvansker, sosiale vansker, motoriske vansker, und so weiter..... i det offentlige opplæringssystemet...

Hva skjedde? Var det bare systemet som ikke kunne ta vare på en som ikke var heeelt A4?
Når han fikk være seg selv så gikk jo alt fint! Når ikke alle "feil og mangler" fikk hovefokus, når det han var bra på fikk komme opp og frem.. når han fikk være seg selv, så gikk jo alt bra!!!

Hva ER egentlig A4?? Hvor mange passer egentlig inn der? Jeg gjør ikke... egentlig... men klarte å tilpasse meg nok til å slentre gjennom grunnutdanningen som samfunnet har bestemt...

Gutten er i dag en ung mann. Straks 19... Veloppdragen, høflig, selvgående (for det meste), hjelpsom, sosial, kløktig, smart, evnerik, morsom, pen, høyst normal..og passe hjelpsom eller giddalaus slik ungdom er......

Og jeg undres.. alle de søvnløse timer, alle knuter i magen, alle snurrende tanker, alle "kamper" med lærere og helsesøster og rådgiver og team via PPT... for å få dem til å forstå, at gutten ER sånn... at det ikke er noe galt.. han må bare forstås for den han er....
Det vear og er ikke noe feil med kostvaner, leggerutiner, fritidsaktiviteter.... jeg hadde da for søren klart å oppdra to andre fungerende gutter før han kom inn i rekken.... Skulle jeg plutselig ha mistet alle skills som mor...? -enda jeg mellom disse ungene hadde tatt både artium, sykepleien og siden jordmorutdanning...

Ikke for det... uten mange år på høyskolen kan man så godt være gode foreldre... men jeg "måtte" i et par diskusjoner faktisk dra frem min akademiske kompetanse, for å få frem poenget om at jeg faktisk vet at det ikke er farlig og unormalt å droppe brødskiver og melk i matpakken..

Akk.... nå ser jeg tilbake...og ser på den unge herren.... Har lyst å troppe opp på kontoret til dem alle sammen, med gutten, og vitnemålet hans og si: "Ja... hva sier dere nå da?????" "Alle feil dere fant, forsvant som dugg for solen da vi bare skiftet rammebetingelsene!"

Så det så!


*stolt og sliten mamma*

Engelsk jordmortriks...

Etter fødsel får man en linklut trukket med trollhasseluttrekk for å legge på bindet, direkte mot huden. Det er kun den ene kluten man får, første dagen, for så skal huden lege seg selv.

Letet på en side jeg vet om som er veldig god på naturmidler, og fant dette:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/hama_vir.htm

Det som gledet meg med å få høre om dette, fra England, var det ikke var hjemmejordmor, eller et lite landsens sykehus som brukte dette..men et stort sykehus, der de kan ha ca 14 fødsler i døgnet. (Tilsvarer ca Haukeland i Bergen)

Så glad for å hå lært noe nytt!
Og etter det jeg kan lese på rolv.no så skjønner jeg jo virkningsmekanismen også:)

Så.... da blir det vel å høste trollhegg da.. for å lage vidundermiddel til hovne rifter !

Jordmora kjem....

Heisann.. long time no see...

Jeg har blitt oppfordret til å skrive litt igjen her.. det ER litt lenge mellom hver gang, jeg innrømmer det :)

Min blogging er det man kan kalle et overskuddsprosjekt, og da betyr det at om jeg har det travelt i livet, så kommer oppdateringene etterpå... lenge etterpå ;oP *rødme*

Jeg er fremdeles jordmor ... fremdeles på Voss, og i tillegg er det jo disse hjemmefødslene som jeg går som "lærling" på... Jeg er jo godkjent jordmor, og kunne nok gått alene i hjemmefødsel, sånn rent juridisk lovlig.. men jeg føler det er greit å få litt erfaring først, og ikke leke dumdristig som helt nyutdannet.... og for å få trening i å vurdere fødende og fødsler så er Voss en god plass å være!

Ikke til forkleinelse for NOEN annen avdeling.. men slik som på Voss så har en gynekolog på vakt 24 t, MEN det er ikke sikkert at avstanden er gunstig.. for legen kan faktisk gå og legge seg om natten, på sin hybel som er et par minutter unna.. og når vi så har fødsler på natt, så må vi "se litt frem i tid" og vurdere tilstanden ift den tiden det vil ta å ringe etter legen.... VI er alltid to jordmødre på jobb, aften og natt, så vi har også hverandre å diskutere med og få hjelp av.. slik sett lærer man utrolig mye av å jobbe en slik plass.. På større sykehus der en har legene "rundt hvert hjørne" og en bare trykker på en knapp så kommer de, der vil man selvfølgelig ha høyere andel forventede kompliserte fødsler.. og blir rasende drevne på det.. men det å stå alene (med en annen jordmor) gjør som sagt at man må ta på seg et ansvar og være årvåken i forhold til det å bestemme om og når legen skal ringes etter. JEG føler det er gunstig og at jeg blir en bedre og mer reflektert jordmor av det, på SITT vis.

 

 

Det har blitt noen hjemmefødsler til siden siste innlegg! Noen har jeg gått glipp av pga "fastjobben" men noen har jeg fått med meg og heldigvis. Og jeg blir bare mer og mer overbevist om at dette er noe jeg må gjøre, for at de kvinnene som kan, og ønsker det, skal ha et reellt valg når det kommer til sin egen fødsel. Alle må ha den retten, om alt ligger til rette for det, å selv velge hvor de vil føde... ikke bare velge mellom sykehus.... men også det at ens eget hjem er en god plass å føde, for dem som kan og vil det!

Papirmølla er det jeg nå jobber med, å få de rette registreringer og avtaler i boks med det offentlige, slik at jeg når den dagen kommer, jobber lovlig ;) -til da finnes jeg som kollega/assistent med de to drevne jordmødrene som er så greie å ha meg med til det ene fødehjemmet etter det andre <3

Voss igjen!

(bilde av "ugressuppen")

Jepp, I've come full circle.. kan man si...

Etter en stri vår og sommer (jordmorskolen er ikke noen frøkensport) kom høsten og jeg fikk jobb på Voss! Waddayaknow! Jeg sa da jeg var ferdig i praksis at vi trolig skulle sees igjen.. og jammen ble det så!

Foreløpig 50% stilling, men det føltes som mer enn nok da jeg startet! Men nå er overskuddet på god vei til å etablere seg i mitt liv igjen, så nå håper jeg på større stilling fremover. Ekstravakter finnes jo alltid, men det er jo et lotteri om jeg har anledning å ta dem når de dukker opp.. greit å ha noe fast, så vet man mer og kan planlegge livet litt bedre.

OG!!! så har jeg begynt med hjemmefødsler!!! DET er svera greie;) Har vært med på 4 til nå (går som "lærling" ennå, med godt erfarne jordmødre) men en av de 4 har jeg egenhendig tatt i mot, en vakker pikelill som svømte ut i livet.. en nydelig vannfødsel.. jepp, jeg er solgt på det der altså! Hjemmefødlser, og gjerne i vann <3 Stort ansvar dog.. ikk enoe å ta lett på.. man LEKER ikke jordmor når man tar hjemmefødsler i våre dager. Så ydmykheten er stor!

Jordmorkofferten min er nå hvertfall klar til bruk. Fikk beskjed av jordmor L, at det var bare å sette i gang å etablere foretak i Brønnøysund, og skaffe til veie utstyr.. for før eller siden så står jeg der alene... og hun har jo rett:) Jordmor L, og jordmor E, som er mine mentorer, har jeg dyp respekt for, og mye å lære av.. Jeg LYTTER når de har noe på hjertet.. og vi har flotte diskusjoner og samtaler. Mange frustrasjoner og mye glede ved å velge en slik vei. Den er ikke enkel, og den er ikke lukrativ.. så man skal være pur idealist for å drive med dette. Men, det vil jeg altså. Fordi det er så utrolig givende, og fordi at de som virkelig ønsker og behøver å føde hjemme skal ha et reelt tilbud. For det offentlige er ikke på tilbudssiden der altså! (her kommer noe av de nevnte frustrasjoner inn!)

Skal på kurs i Oslo neste uke, og etter kurset følger et hjemmejordmormøte, der hjemmejordmødre fra det ganske land møtes. TENK, i det celebre selskap skal jeg få være med <3

Annet enn jobb, og heim, så driver jeg jo med vikingliv.. og der er sesongen på full fart fremover! Vi har allerede holdt på noen uker med dugnader, for å lage utstyr og skape litt lagånd. Folk søkes opp og inviteres og registreres (min jobb) og jeg har sagt ja til å ha ansvaret for historisk mat på lørdagen (trolig en av de travleste dagene) så jeg er litt etterpåklok nå kjenner jeg... var det lurt å si ja til det? Vel, det var jeg som etablerte den gruppen i sin tid (matgruppen altså, ikke vikinggruppen;)) så jeg kjenner jo oppskrifter og drift og timing på diverse, så det er "bare" antall sjeler og hender i arbeid det står på.. håper på villige hjelpere! EN stiller alltid opp for meg, og det er min bedre halvdel.. at jeg skulle få en så snill mann til slutt i mitt liv hadde jeg vel ikke trodd.. men det fikk jeg altså <3 vi skriver 3 år i disse dager.. og gode år har det vært! Må det bli mange, mange flere <3

Politikken har hanket meg inn også... etter fakkeltog for Storken i februar 2009, der vi fikk hjelp av det lokale Venstrekvinnelaget, har den gode Åsta "headhuntet" meg.. heheh ja faktisk så er det sant! Hun har med jevne mellomrom uttrykt klart og tydelig at jeg er sterkt ønsket hos dem... og NÅ er det gjort.. jeg har meldt meg inn, og har vært på mitt første møte.. sprøtt! Jeg starter nå opp med 2 ting jeg "aldri" skulle befatte meg med; politikk og eget foretak. Ja, man vokser vel med oppgavene får jeg håpe.

Jeg oppdaget denne helgen, ved hjelp av en venninne og kollega at hagen min er full av mat, eller ugress som jeg har lært at det er;) ja, den verste sorten til og med.. som er stri og vokser og aldri vil slippe taket og forsvinne fra hager når den først har slått rot (bokstavelig talt). Hanefoten, Svallerkål blant venner;) to dager har jeg laget suppe av ugraset, og jeg er solgt! En bekjent på facebook er journalist, og fikk snusen i dette.. så nå skal jeg pinadø i avisen og;) *knis* og jeg er IKKE glad i rampelyset, så det er sagt! Vel, det er ikke DEG det handler om sa dama, det er suppa! heheh:) okei da.. for sakens skyld så stiller jeg. Må mange fler få øyene opp for verdien av ugress <3 hurra for å luke middagen direkte fra hagen!

Voss! Vinter! WEE!

Ja, nå er jeg på Voss! Blitt hybelboer! For første gang... rart..

Utrolig kjekk og lærerik praksis. Kombinert føde- og barselavdeling, med observasjonstrengende gravide i tillegg! All round avdeling med andre ord.

Har vært med på igangsettelser, vurderinger for innleggelse pga overtid og vannavgang. 4 fødsler, hvorav 3 har landet i mine hender:) Masse babyer og nybakte mødre, til og med tvillinger født noen uker før termin. Mye å lære, utfordringer og hodet er ganske fullt av tanker når jeg er alene på hybelen etter vakt.

Hybelen ja... og Voss Sjukehus.. Tar toget til Vossevangen ( flashback til en Ove Thue-låt fra 80-tallet! ) Går noen hundre meter (700 tror jeg) til sykehuset, og enda noen hundre (300?) fra sykehuset til hybelen.. No big deal liksom? Hah! Det er oppover-oppover-oppover-bakker.. heeele veien.. siste bakken opp til hybelen blir på avdelingen kalt angina-bakken, eller beinbrekke-bakken.. jepp... det er ganske vanlig at folk knekker kroppdeler i den bakken om man ikke holder seg på beina! Blodsmak i munnen og sure muskler i beina er dagligdags.. og i dag ble brodder innkjøpt, jeg vil være en av dem som klarte seg opp og ned bakken:)

Jaja, kondisen har bedret seg, og beina blir litt mindre sure for hver gang bakken forseres:) I den forbindelse kan nevnes at min kjæres arbeidsplass blir besøkt en til to ganger hver gang jeg er hjemme på "perm".. svømming, ah, godt for kroppen ja:) Kroppen min er merkbart mere glad etterhvert som tiden går.. life is good!

Hjemme steller sambo og pjokken sammen, de er søte og flinke! Pjokken er denne uken på besøk på sin forhåpentligvis nye skole.. han stortrives så langt, og da håper vi det vedvarer og at skolen ser det som gunstig at han blir en del av klassen! Utrolig kjekt å høre ham fortelle om det som gjøres på skolen, som vi syns gjør dette til den helt rette skolen for ham.. JEG skulle gått på dem skolen, de to eldste skulle gjort det, og skulle det bli flere medlemmer i familien så er Steinerskolen obligatorisk i vår familie fra nå!<3

Under 5 mnd igjen nå til jeg skal være jordmor på egne ben.. AH!
Og om 2 uker er jeg i Oslo på Føderiket! Weee.... yes, life is good! A handful, but a good handful!

Tidligvakt i morgen, og jeg syns det kan bli fødsel på meg da.. så jeg får legge meg..
*natta*

De mindre heldige nyfødte...

Nå for tiden får jeg utfordret psyken min.
Jeg er i praksis på nyfødt-avdelingen på Haukeland.

For tidlig fødte, nyfødte med seriøse alvorlige tilstander, apparatur, blinkende pipende maskiner som hjelper personalet å holde styr på tilstanden til de nye små.

En egen boble der fysisk og psykisk slitne nye foreldre øser ut sitt håp og sin kjærlighet til sine babyer. Jeg har dyp respekt for dem som velger en slik arbeidsplass..men det er som min kontakt sa til meg i dag, at man burde ha seg en tur på KK for å se at det for det aller meste går svært bra å få barn, for man kan bli litt "miljøskadet".. når frykten og sorgen for at det kan gå galt overtar for håp og glede som for det meste skal dominere når de søte små melder sin ankomst...da må man løfte blikket og se at himmelen er blå, bak skyene..

Jeg er glad for å få ha sett det, plassen , menneskene, kompetansen, styrken og viljen. Så vet jeg hva jeg sender dem til , den dagen jeg står der og har blitt en del av det vanskelige, som fagperson , å kunne varmt fortelle om hvor godt man blir ivaretatt på Barneklinikken.

5 vakter igjen, før ferien. En ferie jeg ser frem til, og setter stor pris på, og vær trygg på at jeg innimellom sender en god tanke til dem som er der i den lille boblen, og jobber mot det ene å få de søte små så store og sterke at de kan få komme hjem, dit de hører hjemme.

Feriefølelse og praksisforventninger!

Kjenner på at oppgaven er levert! ÅH SÅ GODT!!!
Hver gang en ny utfordring møtes i utdannelsen så føles den uoverkommelig... og jeg tenker først at dette går aldri bra! -så tenker jeg: bare jeg kommer meg gjennom DETTE så blir resten en tur i parken..så kommer lyset...ÅH, kanskje jeg klarer det? og ja, jeg har jo hegt med på lasset, gjennom svinger og over humper, hittil..
Sensur faller før jul..spent på det!!

Tanken på at det snar t er jul er svært deilig:) ferieeeeeee! Husker det i fjor og, at tanken på ferie sjelden har vært SÅ forlokkende!

Men først nå, denne uken, skole. Vi skal få foreskrivingsrett på prevensjon til jenter mellom 16 0g 20, det krever undervisning..tørt, langtekkelig, men samtidig er det deilig.. ikke oppgavepress eller praksisytelse..kun sitte der og FÅ undervisning! i TIMESVIS! heheh..
Neste uke venter praksis igjen, med tilhørende innlevering av fagnotat...synes som et kakestykke i forhold til hovedoppgaven:) to uker hos de syke nyfødte blir spennende og utfordrende.

Etter jul bære det på hybel! For aller første gang i mitt liv skal jeg være borteboerstudent.. har alltid vært fasinert av det der.. sikkert siden den døren aldri har stått åpen for meg. Gleder meg;) Pendling;) Tog;) og KUN meg selv å tenke på... i 9 uker! Aldri skjedd før det.. ALL min skolegang har blitt gjennomført etter at jeg fikk barn! JA det går an å få barn tidlig og likevel BLI til noe:) Skolene ligger der, blir aldri borte!

Så VOSS, here I come... hele januar, halve februar ..resten av halvpartene av februar skal tilbringes på Føderiket i Oslo! SÅ heldig er det ikke mange jordmorstudenter som er!!! Takk til Bippi Trovik..min nyervervede jordmorvenn! Jeg gleder meg til 2010.. har 2008 og 2009 vært givende, spennende og utfordrende og stort..så blir ikke 2010 noe mindre av noen ting!!! WOW! TEnk, jeg er på vei..en god vei, en spennende vei, en utfordrende vei.. det KILER I MAGEN!:)

(og tillegg har sambo fått seg en knallkjekk jobb, minstesønnen skal bytte skole, bli Steinerbarn....bare gode ting kommer, og fortsetter å komme...jeg vokser og lærer og erfarer og liker i grunnen livet mitt mer nå enn noengang,))

*BLESS*