Jordmora kjem....

Heisann.. long time no see...

Jeg har blitt oppfordret til å skrive litt igjen her.. det ER litt lenge mellom hver gang, jeg innrømmer det :)

Min blogging er det man kan kalle et overskuddsprosjekt, og da betyr det at om jeg har det travelt i livet, så kommer oppdateringene etterpå... lenge etterpå ;oP *rødme*

Jeg er fremdeles jordmor ... fremdeles på Voss, og i tillegg er det jo disse hjemmefødslene som jeg går som "lærling" på... Jeg er jo godkjent jordmor, og kunne nok gått alene i hjemmefødsel, sånn rent juridisk lovlig.. men jeg føler det er greit å få litt erfaring først, og ikke leke dumdristig som helt nyutdannet.... og for å få trening i å vurdere fødende og fødsler så er Voss en god plass å være!

Ikke til forkleinelse for NOEN annen avdeling.. men slik som på Voss så har en gynekolog på vakt 24 t, MEN det er ikke sikkert at avstanden er gunstig.. for legen kan faktisk gå og legge seg om natten, på sin hybel som er et par minutter unna.. og når vi så har fødsler på natt, så må vi "se litt frem i tid" og vurdere tilstanden ift den tiden det vil ta å ringe etter legen.... VI er alltid to jordmødre på jobb, aften og natt, så vi har også hverandre å diskutere med og få hjelp av.. slik sett lærer man utrolig mye av å jobbe en slik plass.. På større sykehus der en har legene "rundt hvert hjørne" og en bare trykker på en knapp så kommer de, der vil man selvfølgelig ha høyere andel forventede kompliserte fødsler.. og blir rasende drevne på det.. men det å stå alene (med en annen jordmor) gjør som sagt at man må ta på seg et ansvar og være årvåken i forhold til det å bestemme om og når legen skal ringes etter. JEG føler det er gunstig og at jeg blir en bedre og mer reflektert jordmor av det, på SITT vis.

 

 

Det har blitt noen hjemmefødsler til siden siste innlegg! Noen har jeg gått glipp av pga "fastjobben" men noen har jeg fått med meg og heldigvis. Og jeg blir bare mer og mer overbevist om at dette er noe jeg må gjøre, for at de kvinnene som kan, og ønsker det, skal ha et reellt valg når det kommer til sin egen fødsel. Alle må ha den retten, om alt ligger til rette for det, å selv velge hvor de vil føde... ikke bare velge mellom sykehus.... men også det at ens eget hjem er en god plass å føde, for dem som kan og vil det!

Papirmølla er det jeg nå jobber med, å få de rette registreringer og avtaler i boks med det offentlige, slik at jeg når den dagen kommer, jobber lovlig ;) -til da finnes jeg som kollega/assistent med de to drevne jordmødrene som er så greie å ha meg med til det ene fødehjemmet etter det andre <3

Voss igjen!

(bilde av "ugressuppen")

Jepp, I've come full circle.. kan man si...

Etter en stri vår og sommer (jordmorskolen er ikke noen frøkensport) kom høsten og jeg fikk jobb på Voss! Waddayaknow! Jeg sa da jeg var ferdig i praksis at vi trolig skulle sees igjen.. og jammen ble det så!

Foreløpig 50% stilling, men det føltes som mer enn nok da jeg startet! Men nå er overskuddet på god vei til å etablere seg i mitt liv igjen, så nå håper jeg på større stilling fremover. Ekstravakter finnes jo alltid, men det er jo et lotteri om jeg har anledning å ta dem når de dukker opp.. greit å ha noe fast, så vet man mer og kan planlegge livet litt bedre.

OG!!! så har jeg begynt med hjemmefødsler!!! DET er svera greie;) Har vært med på 4 til nå (går som "lærling" ennå, med godt erfarne jordmødre) men en av de 4 har jeg egenhendig tatt i mot, en vakker pikelill som svømte ut i livet.. en nydelig vannfødsel.. jepp, jeg er solgt på det der altså! Hjemmefødlser, og gjerne i vann <3 Stort ansvar dog.. ikk enoe å ta lett på.. man LEKER ikke jordmor når man tar hjemmefødsler i våre dager. Så ydmykheten er stor!

Jordmorkofferten min er nå hvertfall klar til bruk. Fikk beskjed av jordmor L, at det var bare å sette i gang å etablere foretak i Brønnøysund, og skaffe til veie utstyr.. for før eller siden så står jeg der alene... og hun har jo rett:) Jordmor L, og jordmor E, som er mine mentorer, har jeg dyp respekt for, og mye å lære av.. Jeg LYTTER når de har noe på hjertet.. og vi har flotte diskusjoner og samtaler. Mange frustrasjoner og mye glede ved å velge en slik vei. Den er ikke enkel, og den er ikke lukrativ.. så man skal være pur idealist for å drive med dette. Men, det vil jeg altså. Fordi det er så utrolig givende, og fordi at de som virkelig ønsker og behøver å føde hjemme skal ha et reelt tilbud. For det offentlige er ikke på tilbudssiden der altså! (her kommer noe av de nevnte frustrasjoner inn!)

Skal på kurs i Oslo neste uke, og etter kurset følger et hjemmejordmormøte, der hjemmejordmødre fra det ganske land møtes. TENK, i det celebre selskap skal jeg få være med <3

Annet enn jobb, og heim, så driver jeg jo med vikingliv.. og der er sesongen på full fart fremover! Vi har allerede holdt på noen uker med dugnader, for å lage utstyr og skape litt lagånd. Folk søkes opp og inviteres og registreres (min jobb) og jeg har sagt ja til å ha ansvaret for historisk mat på lørdagen (trolig en av de travleste dagene) så jeg er litt etterpåklok nå kjenner jeg... var det lurt å si ja til det? Vel, det var jeg som etablerte den gruppen i sin tid (matgruppen altså, ikke vikinggruppen;)) så jeg kjenner jo oppskrifter og drift og timing på diverse, så det er "bare" antall sjeler og hender i arbeid det står på.. håper på villige hjelpere! EN stiller alltid opp for meg, og det er min bedre halvdel.. at jeg skulle få en så snill mann til slutt i mitt liv hadde jeg vel ikke trodd.. men det fikk jeg altså <3 vi skriver 3 år i disse dager.. og gode år har det vært! Må det bli mange, mange flere <3

Politikken har hanket meg inn også... etter fakkeltog for Storken i februar 2009, der vi fikk hjelp av det lokale Venstrekvinnelaget, har den gode Åsta "headhuntet" meg.. heheh ja faktisk så er det sant! Hun har med jevne mellomrom uttrykt klart og tydelig at jeg er sterkt ønsket hos dem... og NÅ er det gjort.. jeg har meldt meg inn, og har vært på mitt første møte.. sprøtt! Jeg starter nå opp med 2 ting jeg "aldri" skulle befatte meg med; politikk og eget foretak. Ja, man vokser vel med oppgavene får jeg håpe.

Jeg oppdaget denne helgen, ved hjelp av en venninne og kollega at hagen min er full av mat, eller ugress som jeg har lært at det er;) ja, den verste sorten til og med.. som er stri og vokser og aldri vil slippe taket og forsvinne fra hager når den først har slått rot (bokstavelig talt). Hanefoten, Svallerkål blant venner;) to dager har jeg laget suppe av ugraset, og jeg er solgt! En bekjent på facebook er journalist, og fikk snusen i dette.. så nå skal jeg pinadø i avisen og;) *knis* og jeg er IKKE glad i rampelyset, så det er sagt! Vel, det er ikke DEG det handler om sa dama, det er suppa! heheh:) okei da.. for sakens skyld så stiller jeg. Må mange fler få øyene opp for verdien av ugress <3 hurra for å luke middagen direkte fra hagen!