Nå for tiden får jeg utfordret psyken min.
Jeg er i praksis på nyfødt-avdelingen på Haukeland.
For tidlig fødte, nyfødte med seriøse alvorlige tilstander, apparatur, blinkende pipende maskiner som hjelper personalet å holde styr på tilstanden til de nye små.
En egen boble der fysisk og psykisk slitne nye foreldre øser ut sitt håp og sin kjærlighet til sine babyer. Jeg har dyp respekt for dem som velger en slik arbeidsplass..men det er som min kontakt sa til meg i dag, at man burde ha seg en tur på KK for å se at det for det aller meste går svært bra å få barn, for man kan bli litt "miljøskadet".. når frykten og sorgen for at det kan gå galt overtar for håp og glede som for det meste skal dominere når de søte små melder sin ankomst...da må man løfte blikket og se at himmelen er blå, bak skyene..
Jeg er glad for å få ha sett det, plassen , menneskene, kompetansen, styrken og viljen. Så vet jeg hva jeg sender dem til , den dagen jeg står der og har blitt en del av det vanskelige, som fagperson , å kunne varmt fortelle om hvor godt man blir ivaretatt på Barneklinikken.
5 vakter igjen, før ferien. En ferie jeg ser frem til, og setter stor pris på, og vær trygg på at jeg innimellom sender en god tanke til dem som er der i den lille boblen, og jobber mot det ene å få de søte små så store og sterke at de kan få komme hjem, dit de hører hjemme.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar